en

Verdensveven - GU i D2 magasinet

Står bak annenhver norske bunad. 

Tradisjonsrike Gudbrandsdalens Uldvarefabrik samarbeider med såvel bunads-Norge som verdenskjente designere 

 

Klare til bruk. De ferdige garnspolene som skal brukes til renning og innslag, blir oppbevart i trekasser

 

 

 

PRESSEOMTALE 

Publisert: D2 (Dagens Næringsliv)

04.05.2018
Tekst: Line Blikstad
Foto: Lars Petter Pettersen


www.d2.no

 


LILLEHAMMER PÅ SLUTTEN AV 1800-TALLET: I noen små trehus ved Nedre Mesnafoss ligger et lite spinneri dit bøndene kommer med ull - og får garn tilbake. Eieren Bernt Otto Johan Johansen er dypt religiøs, og får etter hvert for seg at han skal misjonere oppover Gudbrandsdalen.

Det er em tøff jobb, han er mye borte, og spinneriet kunne gått bedre. I 1912 selger han fabrikken til Andreas R. Svarstad, som svarer på bøndenes behov: De vil ikke bare ha garn. De vil ha vevet, farget, ferdig stoff til klær av ullen de leverer inn.

- Allerede den gangen hadde vi alle prosesser i eget hus, sier Frode Svarstad (51), som nå eier Gudbrandsdalens Uldvarefabrik sammen med sin tremenning Ragnvald Svarstad (66). Det er ettermiddag og han står på plassen mellom alle fabrikkbygningene: de første huset, som ble satt opp rundt 1900, de røde teglsteinsbyggene fra 1920- og 1930-tallet, da det ble investert kraftig, det nye veveriet fra 1964, og den siste utvidelsen, et moderne glassbygg, som sto ferdig til 100-års jubileumet i 1987.

Nå er GU en av Europas ledende leverandører av møbelstoffer, og den eneste tekstilleverandøren i Skandinavia som har hele produksjonen under et tak; fra ullen kommer inn til stoffet er ferdig farget og vevet.

Vi er jo fra Lillehammer, og må stole på oss selv. Her har vi full kontroll i alle ledd


Frode Svarstad, eier i fjerde generasjon
Mesnaelva_Frode Svarstad eier i fjerde generasjon

MOTE MED MER: Annenhver norske bunad er laget av stoff fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Lillehammer-bedriften har kunder som Snøhetta og Hurtigruten. De har utviklet et spesielt slitesterkt stoff med spesielle egenskaper, for eksempel med tanke på brann, for NSB, levert stoffer til prosjekter som Det Norske Teater, Hotel Skt. Petri i København og King Abdullah World Cultural Center I Saudi-Arabia.
Under årets møbelmesse i Milano viste GU to nye stoffer, en ulltekstil med håndvevd uttrykk og en med slitt denim/linaktig utseende, helt i tråd med trenden naturmaterialer og håndverk.

Bunads- og møbelstoffene deres brukes i kostymene til musikalversjonen av «Frost» som nylig hadde premiere på Broadway i New York. Louis Vuitton bruker stoffene i sine aldri før produserte møbler av den franske designeren Pierre Paulin.

GU har samarbeidet med norske og internasjonale designere for å ta vare på mer av restematerialene – og fikk Doga-prisen 2017 for møbelstoffer i norsk ull i samarbeid med Flokk, en av Europas fremste produsenter av kontormøbler.
Spesialutviklet putestoff for Muuto i samabreid med Andersen & Voll

RESTEFEST: I et stort lokale står vevene og går, de mater ut pastellfarget stoff til et cruiseskip i Middelhavet. I et annet rom, der radioen står på, sitter en gjeng damer med hvert sitt stoff foran seg og fjerner nupper og knuter med saks og pinsett – før stoffet går videre til sluttkontrollen, der de siste feilene blir fjernet.

- Det at restene skal få nytt liv har vært et hjertebarn for meg siden jeg begynte i GU for fire år siden. Vi har nærmest uslitelige ullstoffer, og tekstilrestene danner grunnlag for god og holdbar design – til og med i norsk ull, sier Ragnhild Nordhagen (37), som jobber med produktutvikling og design.

De seneste årene har hun blant annet designet og utviklet en hotell- og cruisekolleksjon bestående av 65 tekstiler sammen med interiørdesigner Anemone Wille-Våge, og utviklet nye stoffer sammen med møbeldesignerne Anderssen & Voll.

- Vi har en del restematerialer av høy kvalitet, i vakre farger, som oppstår forskjellige steder i prosessen. En del av jarekantene som klippes av, er blitt sendt til tekstil-designeren Salem van der Swaagh i Berlin, som lager fantastiske tepper og puter. Mens bunadsstoffer som er blit for tovet, eller stoffer med små skjønnhetsfeil, blir sendt til skoler for å brukes i formingsprosjekter, eller til forbrenning, sier Nordhagen.

FAMILIEDREVET. Det er 1950-tall og det morsomste guttungen Ragnvald Svarstad vet, er å base i ullen på fabrikken til bestefaren. Til stor frustrasjon for de forskjellige avdelingslederne – fordi merkelappene forsvinner i leken.

- Hvor ullen kommer fra har alltid vært en del av fabrikkens konsept helt fra oppstarten. Bonden som leverte, ville vita at han fikk tilbake den samme ullen i garn eller ferdig vevet stoffer, sier Ragnvald Svarstad. Som tenåring begynte han i sommerjobb på fabrikken, der bestefaren var en «pater» som sørget for god stemning, sommer- og julekaffe med gode smørbrød. At han selv skulle få muligheten til å ta over en gang i fremtiden, var ikke noe han tenkte over den gangen. I 1948 gikk faren inn i bedriften. I 1966 gikk bestefaren bort.

- Mor og far bosatte seg med hensikt et stykke unna fabrikken. De hadde sett hvordan nærheten til jobben slukte bestefar, sier Ragnvald Svarstad.
- Han var alltid på fabrikken. Han var nede om natten for å sjekke om ovnene var slått av.

HALLINGDAL: I 19664 ville den danske designeren Nanna Ditzel utvikle et nytt stoff. Historien forteller at jakten på riktig produsent gikk gjennom Europa i en Ford Mustang, og til slutt falt valget på GU. Resultatet ble stoffet Hallingdal, som fikk Dansk Designsenters klassikerpris i 2001. Nå har åtte millioner meter av stoffet forlatt fabrikken.

Hjemme i stuen til Ragnvald Svarstad og familien står en sofa i gråbeige Hallingdal-stoff. Opprinnelig ble den tegnet av den danske designerer og formgiveren Arne Jacobsen, nå er den blitt relansert av den danske møbelprodusenten &Tradition.
- Sofaen er ett av to produkter med stoffene våre som jeg er veldig glad i, sier Svarstad.

Det andre er bunaden hans.

På 1990-tallet utviklet GU et robust ullstoff i samarbeid med Sjøforsvaret, som skulle brukes i losjakker.
- Vi så at det også kunne egne seg til bunader, sier Svarstad.
- Nå er det blitt en av våre største suksesser.

Carded_Wool Hotel_and_Cruise_Collection Hemsedal

TØFLER OG AUBERGINE. I fargeriet durer og bråker det, i maskinene går flere hunder meter med stoff rundt, rundt, rundt. Inn en dør, foran en pc, sitter Vidar Lilleespe, som utvikler og kontrollerer fargene. En gang kom en kunde inn med et par tøfler, og ønsket akkurat den fargen. En annen kom inn med en aubergine.
- Jeg måtte jo prøve å finne noe som lignet, da, sier Lilleespe.

Ullene i stoffene består av 60 prosent norsk ull, mens resten er fra New Zealand.
- Grunnen til at vi ikke bruker mer norsk ull, er at vi ikke har fått tilstrekkelig av den kvaliteten vi trenger; det har vært for mye vegetabiler, svarte hår og for dårlig sortering. Men her er det blitt gjort et kjempearbeid de siste årene. Vi skal opp til 80 prosent norsk ull, sier Ragnvald Svarstad.
- Den norske ullen passer bedre til robuste møbelstoffer og bunader som skal holde seg flott i generasjoner.

I FORKANT. På 1950-tallet var det 300 ansatte i GU. Nå er de 80, men produserer samme mengde.
- At vi i det hele tatt har overlevd, tror jeg handler om at vi er privateid, og har hatt stor interesse av å investere driftsresultatene tilbake i bedriften. Vi har hele tiden ligget i forkant, både når det gjelder utdannelse av medarbeidere og teknologi, sier Ragnvald Svarstad.


- Norge er i en særstilling – vi er nær selvforsynt når det kommer til bunadsstoffer, og vi kommer vi har relativt stor tekstilindustri sammenlignet med våre naboland. Og vi ser at kundene blir mer og mer opptatt av at bunaden deres skal være helt norsk: av norsk stoff fra norsk ull.

Han smiler litt.
- Jeg var og besøkte en tekstilbedrift i Nord-England nylig. Den ble startet i 1784 og er også familieeid. – i elleve generasjoner. De lager en bedre biljardbord-duk enn oss. Men på bunad- og møbelstoffer er vi best. D2.


Jaquard vev med 2688 tråder gir mulighet til unike mønstre

Hvor ullen kommer fra har vært en del av fabrikkens konsept helt fra oppstarten. Bonden som leverte, ville vite at han fikk tilbake den samme ullen i garn eller ferdig vevet stroff


Ragnvald Svarstad - eier av Gudbrandsdalens Uldvarefabrik

Artikkelen ble opprinnelig publisert i D2, Dagens Næringslivs fredagsmagasin 04.05.18 og er gjengitt med deres tillatelse.

www.d2.no